Å sitte i styret i et aksjeselskap er ikke et æresverv uten forpliktelser. Tvert imot — aksjeloven pålegger styremedlemmer et omfattende ansvar som kan få alvorlige personlige konsekvenser dersom det ikke ivaretas. Likevel er det overraskende mange styremedlemmer som ikke kjenner rekkevidden av sitt eget ansvar.
Norske aksjeselskaper har tradisjonelt hatt en relativt uformell tilnærming til styrearbeid, særlig i mindre selskaper. Gründeren setter inn ektefellen og en kompis i styret, og møtene foregår over kjøkkenbordet — om de i det hele tatt avholdes. Men det juridiske ansvaret er det samme uansett om selskapet har to ansatte eller to tusen.
Hva sier aksjeloven om styrets ansvar?
Aksjeloven (lov av 13. juni 1997 nr. 44) regulerer styrets plikter og ansvar i kapittel 6. Hovedregelen er enkel: styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet. Det betyr at styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, fastsette planer og budsjetter, holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling, og påse at regnskapet og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.
Aksjeloven § 6-12 slår fast at forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet, og det kan fastsette retningslinjer for virksomheten. Paragrafen gir styret en aktivitetsplikt — det holder ikke å sitte passivt og godkjenne det daglig leder legger frem.
§ 6-13 pålegger styret en tilsynsplikt: styret skal føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet for øvrig. Denne tilsynsplikten innebærer at styret må etterspørre informasjon, stille kritiske spørsmål og reagere på faresignaler.
Handleplikt ved tap av egenkapital — § 3-5
Den kanskje viktigste bestemmelsen for styremedlemmer å kjenne til er aksjeloven § 3-5, som omhandler handleplikten ved tap av egenkapital. Bestemmelsen sier at dersom det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling, samt foreslå tiltak.
Dersom selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital og likviditet, plikter styret å handle. Det betyr konkret at styret må:
- Vurdere om egenkapitalen er forsvarlig ut fra selskapets risiko og omfang
- Behandle saken i styremøte dersom egenkapitalen ikke anses forsvarlig
- Innkalle generalforsamlingen innen rimelig tid
- Redegjøre for den økonomiske stillingen overfor generalforsamlingen
- Foreslå konkrete tiltak — for eksempel kapitaltilførsel, kostnadsreduksjoner eller avvikling
Hva som er «forsvarlig» egenkapital er en skjønnsmessig vurdering. Et konsulentselskap uten fysiske eiendeler og lav gjeld kan drives forsvarlig med lavere egenkapitalandel enn et entreprenørselskap med store kontraktrisiko. Rettspraksis har lagt til grunn at vurderingen skal gjøres konkret for det enkelte selskap.
Konsekvensen av å bryte handleplikten er potensielt erstatningsansvar for styremedlemmene personlig. Dersom styret lar selskapet drive videre med uforsvarlig lav egenkapital uten å iverksette tiltak, kan styremedlemmene bli holdt ansvarlige for det tapet kreditorer påføres etter tidspunktet da handleplikten inntrådte.
Erstatningsansvar — når styremedlemmer blir personlig ansvarlige
Aksjeloven § 17-1 er bestemmelsen som regulerer erstatningsansvaret. Den slår fast at selskapet, aksjonærer eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen eller aksjeeiere erstatter skade som de forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende i den nevnte egenskap.
Erstatningsansvar for styremedlemmer forutsetter tre vilkår: det må foreligge et ansvarsgrunnlag (uaktsomhet eller forsett), det må ha oppstått et økonomisk tap, og det må være årsakssammenheng mellom handlingen (eller unnlatelsen) og tapet.
I praksis er det særlig i konkurssituasjoner at styreansvar blir aktuelt. Når et selskap går konkurs, vil bostyrer vurdere om det er grunnlag for å rette erstatningskrav mot styret. Typiske ansvarsgrunnlag er:
- Unnlatt å oppfylle handleplikten etter § 3-5
- Fortsatt drift på kreditorenes regning når selskapet åpenbart var insolvent
- Manglende tilsyn med daglig leder
- Godkjenning av uforsvarlige transaksjoner
- Brudd på utbyttereglene — utdeling av utbytte selskapet ikke hadde dekning for
- Manglende føring av styreprotokoller
Eksempel: styreansvar ved uforsvarlig drift
Tenk deg følgende scenario. Et byggefirma med fem ansatte har hatt synkende omsetning i tre år. Egenkapitalen er tapt, og selskapet drives i praksis på leverandørkreditt. Styreleder — som også er daglig leder og eneaksjonær — har ikke avholdt styremøter på to år. En underentreprenør leverer arbeid for 800 000 kroner, men får aldri betalt fordi selskapet går konkurs.
Her foreligger det flere brudd: handleplikten etter § 3-5 er ikke oppfylt, det er ikke ført tilsyn, og selskapet har trolig drevet videre på kreditorenes regning. Underentreprenøren vil ha gode muligheter for å vinne frem med et erstatningskrav mot styrelederen personlig.
Styremedlemmets individuelle ansvar
Ansvaret er individuelt. Det betyr at hvert styremedlem vurderes for seg. Et styremedlem som har stemt mot en uforsvarlig beslutning, og fått dette protokollert, vil normalt ikke bli holdt ansvarlig. Protokollføring er derfor ikke bare en formalitet — det er styremedlemmets viktigste forsvarsverk.
Passivitet fritar ikke for ansvar. Et styremedlem som aldri møter, aldri stiller spørsmål og aldri setter seg inn i selskapets økonomi, kan holdes like ansvarlig som et aktivt styremedlem som fatter uforsvarlige beslutninger. Aksjeloven forutsetter at man tar vervet på alvor.
Mange som takker ja til styreverv i venners selskaper, undervurderer dette. Å være «sovende styremedlem» gir ingen beskyttelse — det kan tvert imot forsterke ansvaret, fordi man har forsømt sin tilsynsplikt.
Styreansvarsforsikring — nødvendig, men ikke tilstrekkelig
Mange selskaper tegner styreansvarsforsikring for å beskytte styremedlemmene. Forsikringen dekker typisk erstatningsansvar og sakskostnader ved krav rettet mot styremedlemmer. For selskaper av en viss størrelse er dette fornuftig risikostyring.
Men forsikringen har begrensninger. Den dekker ikke forsettlige handlinger, og den har normalt beløpsbegrensninger. Forsikring erstatter heller ikke god styrepraksis — den er et sikkerhetsnett, ikke et frislipp.
Hva kjennetegner forsvarlig styrearbeid?
For å unngå personlig ansvar bør styremedlemmer følge noen grunnleggende prinsipper:
- Avhold styremøter regelmessig. Etter aksjeloven § 6-15 skal daglig leder minst hver fjerde måned gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling — altså minimum tre ganger i året. I praksis bør styret møtes oftere enn dette.
- Før protokoll. Styreprotokollen er det formelle beviset på at styret har behandlet saker og fattet beslutninger. Protokollen bør dokumentere hvilke vurderinger som er gjort, ikke bare konklusjonen.
- Overvåk økonomien løpende. Styret bør motta regnskapsrapporter minst kvartalsvis. Følg med på likviditet, egenkapitalandel og resultatutvikling. Reager tidlig på negative trender.
- Dokumenter vurderinger etter § 3-5. Dersom egenkapitalen er under press, bør styret eksplisitt vurdere og protokollføre om egenkapitalen er forsvarlig. Innhent gjerne faglig bistand.
- Kjenn selskapet. Sett deg inn i bransjen, risikobildet og forretningsmodellen. Et styremedlem som ikke forstår hva selskapet driver med, kan ikke føre forsvarlig tilsyn.
Spesielle situasjoner: konsernstyre og varamedlemmer
I konsernstrukturer har styret i morselskapet et utvidet ansvar. Aksjeloven § 6-16 gir konsernledelsen en plikt til å sørge for samordning innen konsernet. Styret i morselskapet kan ikke gjemme seg bak at kritikkverdige forhold skjer i datterselskapet.
Varamedlemmer har det samme ansvaret som ordinære styremedlemmer i de periodene de tiltrer. Det at man «bare» er vara, fritar ikke for ansvar når man faktisk fungerer som styremedlem.
Hvem sitter i styret? Sjekk det selv
Styrets sammensetning er offentlig informasjon, registrert i Brønnøysundregistrene. Hvem som sitter i styret — og hvor mange styreverv en person har — kan si mye om et selskaps reelle styring.
En person med 40 styreverv har neppe tid til å utøve forsvarlig tilsyn i alle selskapene. Mange styreverv i selskaper med dårlig økonomi er et varselsignal. Samtidig kan erfarne styremedlemmer med portefølje av veldrevne selskaper være et kvalitetsstempel.
Du kan slå opp enkeltpersoners roller og styreverv på personsider på Firmabasen. Der ser du hvilke selskaper personen er involvert i, og du kan klikke deg videre til hvert enkelt selskap for å se økonomi og risiko.
Slik gjør du det i Firmabasen
Firmabasen gir deg verktøyene til å følge opp styrets ansvar i praksis — enten du selv sitter i styret, vurderer å ta et styreverv, eller vil sjekke styresammensetningen i et selskap du handler med.
- Slå opp et selskap via søket for å se nøkkeltall, styresammensetning og risikoprofil. For eksempel kan du se Equinor eller DNB.
- Sjekk egenkapitalen. Firmabasen viser egenkapitalandel og utviklingen over tid. Dersom egenkapitalen er lav eller synkende, er det et signal om at handleplikten etter § 3-5 kan være relevant.
- Se hvem som sitter i styret og klikk deg videre til personprofiler for å se alle rollene vedkommende har.
- Overvåk selskaper du har styreverv i. Med overvåkningsfunksjonen får du varsler ved endringer i nøkkeltall, rolleendringer og risikohendelser — slik at du kan reagere i tide.
- Utforsk bransjen. Under bransjeoversikten kan du sammenligne selskapets nøkkeltall med bransjesnittet — nyttig når styret skal vurdere om egenkapitalen er forsvarlig.
Godt styrearbeid handler om å være informert og handle i tide. Firmabasen gjør det enklere å holde oversikten over selskapets økonomi, roller og risiko — slik at du kan konsentrere deg om det som virkelig betyr noe: å fatte gode beslutninger for selskapet.